På søndag er det fastelavn. Mange forbinder fastelavn med nystekte boller med krem og kjøkkenet pyntet med fastelavnsris. Men hvorfor feirer vi egentlig fastelavn?
Fastelavn betyr «kvelden før fasten». Fastelavnssøndag (eller fleskesøndag), var kvelden før en tredagers festperiode bestående av fastelavnssøndag, blåmandag (eller fleskemandag), hvitetirsdag (eller fetetirsdag) og akseonsdag.
Fastelavnsboller med krem og bær var mettende og gode før fasten, og er i dag et fast innslag hos mange på fastelavnssøndag, selvom den påfølgende fasten ikke er beholdt. Oppskrift på de beste fastelavnsbollene finner du her. Du kan også bruke en 123 bollemiks.
Fastelavn var en vårfest og et symbol på kampen mellom vinter og sommer, før den kristne fasten etablerte seg. Fastelavnriset er en gammel hedensk skikk som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner, dyr og trær. Det var Norske Kvinners Sanitetsforening som importerte ideen om fastelavnsriset til Norge i 1946. En annen gammel fastelavnsskikk var at man kledde seg ut, og mange steder arrangeres det i dag karneval i forbindelse med fastelavn.
Slik lager du fastelavnsris:
Du trenger:Bjørkekvister, ståltråd, avbitertang (eller en saks du ikke er redd for) og ønsket pynt, for eksempel fargerike fjær, ponpons og whasitape.
Slik gjør du:Lag en bukett at bjørkekvistene og pynt den med ønsket pynt. Fjær festes ved å surre små biter av ståltråd rundt dem og en kvist, små flagg av whasitape lager du ved å tape på en tapebit og klippe et hakk i enden. Sett fastelavnsriset i en vase med vann.
